Apejenta Ida

Fram til 1. mars 2012 vises utstillingen ”Apejenta Ida” på Zoologisk museum i Oslo.Utstillingen bygger på det eldste hele primatfossilet i verden som ble kjøpt av Naturhistorisk museum i 2007. Fossilet har fått navn etter Jørn Hurums datter og er et fossil av en ape som ikke rakk å bli voksen. Hun hadde ennå ikke mistet alle melketennene da hun døde.

Utstillingen er sterkt rettet mot barn. Den er bygget oppomkring at barn kan identifisere seg med Ida. Den trekker fram gjenkjennelige temaer som felling av melketenner, et brukket håndledd, og farer som truer.

"Det skumleste dyret som levde på land på Idas tid var ikke løve eller elefant, men en fugl som var så stor at den ikke kunne fly." Naturhistorisk Museum

En spennende jungelstemning er skapt ved hjelp av flotte illustrasjoner av Idas liv i jungelen. Det er noen skjermer i utstillingen, men de kan man ikke interagere med. Det er derfor de mange korte og enkle tekstene og de store flotte illustrasjonene som bærer utstillingen. Tekstene er enkle og fengende og man lærer faktisk noe om tiden Ida levde i. Illustrasjonene er brukt tredimensjonalt og er med på å skape et spennende rom og en egen verden.

Utstillinger rettet mot barn fungerer ofte godt, er min erfaring. De er morsomme, de er lette å orientere seg i og det er enkelt å få med seg den kunnskapen som formidles. Det er ofte lagt stor vekt på pedagogiske virkemidler, og derfor er det lett å følge med, også for voksne.

Lærerikt om danske soldater i Afghanistan

På Tøjhusmuseet i København har de for tiden en utstilling om danske soldater i Afghanistan. Utstillingen består av 1:1 modeller av elementer fra militærbaser og landskap i Afghanistan. Det første rommet er en soldats gutterom i Danmark, deretter illustreres avreisen fra Danmark, ankomsten i Afghanistan, tre forskjellige baser, en bil rammet av en veibombe og en Afghansk landsby. Mange steder i disse kulissene er det plassert skjermer. På skjermene kan man lese om forskjellige temaer som for eksempel livet i militærbasene, trening, fritid, familie, kamper, veibomber, samarbeid med de lokale, osv. På alle skjermene er det også intervjuer med en eller flere soldater. Det er derfor nesten ingen tekst i utstillingen utenom skjermene.

Ved første øyekast virker de naturtro kulissene tomme for liv, forlatte og dystre. Men når man lytter til det ene intervjuet etter det andre vekkes omgivelsene til live og man kan forestille seg menneskene man møter på skjermene i landskapet man selv går rundt i. I stedet for å basere seg på tekst og historiske gjenstander utnytter denne utstillingen illusjon, romfølelse og filmens evne til levendegjøring.

Dinosaurer på ordentlig og en fantastisk bygning

Det naturhistoriske museet i Oxford var et av mine favorittsteder i byen. Alle gjester som kom på besøk ble tatt med dit. Bygningen er nygotisk med fantastiske takvinduer og smale søyler. Utstillingen er såpass utdatert at den er en attraksjon i seg selv. Her er det sommerfugler, døde og levende insekter, utstoppede fugler og dyr, og, ikke minst, store skjeletter, både av pattedyr og dinosaurer.

Da jeg besøkte museet første gang var det lenge siden jeg hadde tenkt noe særlig på dinosaurer. De hadde forsvunnet ut av bevisstheten sammen med universet, steinalderen og vulkaner. Men da jeg så det store dinosaurskjelettet sammen med skjellettene av mer kjente dyr som elefanter, kameler og elger var det som jeg plutselig skjønte at dinosaurer faktisk har eksistert, de er ikke kun barndommens fantastiske vesner.