Hva skal museer med de sosiale mediene - diskusjon på gang

I siste nummer av museumsnytt hadde jeg en kommentar om seminaret om nettkommunikasjon på museum som fant sted 30.august i Oslo. Kommentaren "Diffuse målsetninger for bruk av sosiale medier" ligger nå ute på Museumsnytts nettsider.

Det har kommet gode tilbakemeldinger på kommentaren. Tom Klev, som var med å arrangere seminaret, har skrevet et innlegg på Ballrommet med tittelen "Tunge spørsmål, tunge svar". Andre tilbakemeldinger har kommet på facebookgruppa Nettkommunikatører ved museer. I kommentarfeltet på Museumsnytt.no har Harald Groven trukket fram betydningen av Wikipedia.

Seks punkter for evaluering av kulturhistoriske utstillinger

For noen dager siden var jeg på HumSam-biblioteket i Georg Sverdrups hus på Blindern for å få litt faglig påfyll. Der fant jeg en masteroppgave med tittelen "Hva er en god kulturhistorisk utstilling?". Oppgaven er skrevet i 2006 av Anfrid Oline Hojem.

I oppgaven presenterer Hojem seks punkter man bør evaluere en kulturhistorisk utstilling på:

1. Forståelsen av utstillingen som medium. Utnyttelsen av mediets fordeler og oppmerksomhet rundt de utfordringer som det møter.
2. Utstillinger kan forstås som massekommunikasjonssystem. Utstillingene må derfor etterstrebe å sende tydelige beskjeder. ”Feedback-loop” øker kommunikasjonseffektiviteten og kan muliggjøres gjennom evalueringer av utstillingene, samt ved direkte kontakt mellom utstillingsskapere og besøkere.
3. Et museum er en demokratisk institusjon. Publikum er en viktig del av museets eksistensgrunnlag og må derfor tas på alvor.
4. Historieformidlingen skal ikke legge skjul på at det er mye som ikke vites om historien. La derfor publikum få ta del i spørsmålene om historien og de varierte tolkningene.
5. Teksten og språket skal henvende seg til publikum på et ikke-akademisk nivå  uten at det går på bekostning av det faglige innhold. Tekstene bør være korte og ta utgangspunkt i gjenstandene, utstillinger er et visuelt medium.
6. Utstillingene er også kunstverk som kan frembringe en estetisk opplevelse.

(Hojem, A.O 2006. Hva er en god kulturhistorisk utstilling? En komparasjon av tre utstillingskonsept. Masteravhandling i arkeologi ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved UiO, s. 29)

Kanskje kan disse punktene fungere godt som et utgangspunkt når man skal skrive en anmeldelse av en kulturhistorisk utstilling? 

Essay i Utställningsestetisk forum nr.4

Jeg har skrevet litt om hva jeg mener må til for å bedre forholdene for anmeldelser av kultur- og naturhistoriske utstillinger. Teksten er publisert i Utställningsestetisk forums nettmagasin, og oversatt til svensk. Du finner den her. 

Lutter øre - stedsspesifikk radio

Mari og jeg fortsetter samarbeidet. Nå har vi lansert hjemmeside for samarbeidet under navnet Lutter øre. Den finner du her.

Ettertanke fra nettkommunikatør seminar, 1: å snakke med en institusjon

Jeg er over gjennomsnittet interessert i museer, men jeg har aldri hatt noe behov for å snakke med et museum, tenker jeg når jeg hører at museene er nødt til å snakke med publikummet sitt. På en annen side er jeg ganske interessert i å snakke med de som lager utstillingene, de som oppdaterer facebook-siden, med direktører og formidlere, men det er jo fordi jeg har dette som fagfelt. Det har ikke noe med det å være vanlig museumsgjest.

På en annen side er backstage-bilder noe av det mest populære museene legger ut på nettet, men det betyr ikke at samtalene blomstrer likevel. Kjernen i problemet er kanskje, hva snakker man med en institusjon om?

For å snakke med noen er man nødt til å vite hvem man snakker med. Man må kunne tilpasse spørsmålene sine til mottakeren. Men hvordan tilpasser man spørsmålene sine til Munch-museet?, ikke spør meg. For å komme i dialog med museet trenger man litt informasjon om hva museet kan og vil snakke om. Da er det kanskje ikke så rart at kuratorene, formidlerne, museumsdirektøren eller konservatorene må komme på banen. Gjerne med navn og ansikt også, jeg liker i hvert fall å se den jeg snakker med. Poenget er ikke at man skal bli så utrolig personlige, men at det å snakke med en institusjon er litt som å snakke med en chat-robot på ikea eller adobe, ganske uinteressant, og veldig vanskelig å tro på at de egentlig kan svare på det du lurer på.

Utstillingsanmeldelser - samlet på Pinterest

Jeg har et ønske om å bidra til å bedre situasjonen for utstillingsanmeldelsen. Dette er et langsiktig prosjekt, og et skritt på veien er å få oversikt over hva som faktisk skrives - av hvem, for hvem og om hva. Jeg har derfor begynt å samle utstillingsanmeldelser på Pinterest.

Andre steder man kan lese anmeldelser er på Museumsnytts nettsider. Og hos det svenske nettmagasinet Utställningsestetisk Forum.

Tips meg gjerne om flere anmeldelser!