Kulturrådets årskonferanse handler i år om møtet mellom museer, arkiv og kunst. En av sesjonene på konferansens andre dag har overskriften "Forstyrrelser". I denne sesjonen stilles spørsmålene:
Er det virkelig slik at kunsten bare er berikende for arkiver og museer? Kan den være forstyrrende? Bringer den uorden i måten museer og arkiver oppfatter seg selv og driver sin virksomhet? Forvirrer den måten historier fortelles og formidles på? Eller kan forstyrrelser også være gjensidig fruktbare?
I en kommentar i Aftenpostens aftennummer torsdag 6.oktober diskuterer Jan Kjetil Andersen disse spørsmålene etter en tur på Zoologisk museum i Oslo. Der vises for tiden utstillingen "Doktor Proktors samling av Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes" (D.D.S.Ø.I.K), som er basert på Jo Nesbøs barnebøker om Doktor Proktor. Andersen dømmer ikke utstillingen nord og ned, men setter ord på den forvirringen, den forstyrrelsen, kunst kan skape i en kontekst der man forventer å møte fakta.
Er det virkelig slik at kunsten bare er berikende for arkiver og museer? Kan den være forstyrrende? Bringer den uorden i måten museer og arkiver oppfatter seg selv og driver sin virksomhet? Forvirrer den måten historier fortelles og formidles på? Eller kan forstyrrelser også være gjensidig fruktbare?
I en kommentar i Aftenpostens aftennummer torsdag 6.oktober diskuterer Jan Kjetil Andersen disse spørsmålene etter en tur på Zoologisk museum i Oslo. Der vises for tiden utstillingen "Doktor Proktors samling av Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes" (D.D.S.Ø.I.K), som er basert på Jo Nesbøs barnebøker om Doktor Proktor. Andersen dømmer ikke utstillingen nord og ned, men setter ord på den forvirringen, den forstyrrelsen, kunst kan skape i en kontekst der man forventer å møte fakta.
Det problematiske oppstår når man ikke kan skille fantasi fra virkelighet. Når man tar barna med i et naturhistorisk museum forventer vi å finne dyr fra virkelighetens verden. De andre dyrene kan vi gå på biblioteket og lese om, helt gratis.Mange av disse dyrene er på kanten av hva man forventer å finne i virkelighetens verden. Som voksen må man derfor bruke tid på å lese plakaten nøye før man etterhvert forstår at dette dyret er nok lit for spesielt til å finnes på ordentlig. (...) Barn har ingen sjanse til å forstå om dyrene virkelig finnes eller ikke, og det er jo det som er så morsomt, eller hva? (...) Det sterkeste budskapet fra denne utstillingen er at virkeligheten ikke er spennende nok.
I går var jeg så heldig å snakke med Tor Jessen fra Play Create som har designet utstillingen "Apejenta Ida" som er Zoologisk museums andre skiftende utstilling som vises nå. I løpet av samtalen kom vi inn på Doktor Proktor utstillingen. Jessen var av en annen oppfatning enn Andersen og mener at selv om utstillingen ikke forteller fakta om dyr og zoologi, så trekker den de besøkendes oppmerksomhet mot dette fagfeltet.
Hva mener du?
Hva slags rolle kan kunsten spille for de faktaorienterte museene? Er kunst kun forstyrrende i denne konteksten, eller kan kunst belyse en tematikk på andre verdifulle måter? Er det nok at et museum vekker folks nysgjerrighet på et tema slik at de selv kan finne informasjon andre steder, eller skal museumsgjestene sitte igjen med konkret faktakunnskap etter besøket?
Hva slags rolle kan kunsten spille for de faktaorienterte museene? Er kunst kun forstyrrende i denne konteksten, eller kan kunst belyse en tematikk på andre verdifulle måter? Er det nok at et museum vekker folks nysgjerrighet på et tema slik at de selv kan finne informasjon andre steder, eller skal museumsgjestene sitte igjen med konkret faktakunnskap etter besøket?
Finnes det forresten et godt begrep for det jeg her har kalt "faktaorienterte museer"? Fagmuseer?
Har faktisk akkurat lest en tekst som handler om museer og forskning, noe som jo er meget relevant i denne sammenheng. I forhold til andre forskningsinstitusjoner er jo de faktaorienterte museene i den privilegerte situasjon at de både kan lave forskning, men også være et utstillingsrom for forskningen. Derfor mener jeg at de faktaorienterte museene for all del kan benytte seg av kunstneriske metoder i sine utstillinger, når de nå en gang er i den situasjon at de har muligheten til det. Ellers kunne de jo like så godt ha vært rene forskningsinstitusjoner...
SvarSlettOfte er jo problemet at kunstmuseene har vanskeligheter med å trekke forskningen inn i utstillingene, som jeg godt kan se problemet i. Men jeg ser ikke problemet i å trekke kunsten inn i en mindre del av de mer forskningsbaserte museene. Så lenge det ikke er snakk om å lage tivoli og opplevelses ”sjolahopp” på hele linjen, kan de faktaorienterte museene helt fint tillate seg å benytte seg av kunstneriske metoder for å gjøre en bestemt utstilling mer spennende. Det er jo ikke tale om et totalinngrep i hele det Zoologiske museum, (vel?) men et inngrep i en av museets mindre dele. Dette mener jeg kun kan ha en positiv effekt i forhold til å skape et spennings moment og en frirom for fantasien, som kan vekke en interesse hos de besøkende. Handler det ikke også om å vekke folks interesse for området, slik som Tor Jessen sier...
Jeg mener også folk kun har godt av å bli litt utfordret i hverdagen, i denne sammenhengen i forholdet mellom fantasi og virkelighet. Vi stiller sjeldent spørsmålstegn til virkeligheten, noe vi kanskje skulle gjøre litt oftere. Hvem ble sist syk av å bruke fantasien og av å gruble litt over våres eller dyrenes eksistens?