Intervju: Tor Jessen og Marianne Strøm

I forrige uke var jeg så heldig å få møte Tor Jessen og Marianne Strøm fra Playcreate og Motorfinger design studio, som sammen utgjør Motorfinger utstillingsdesign, til en uformell snakk om deres arbeid med utstillingsdesign. Det ble et spennende og inspirerende innblikk i en del av utstillingsfeltet som befinner seg utenfor museumsinstitusjonene.

Marianne Strøm har en bachelor i International Business, og har jobbet som prosjektleder for utstillingsprosjekter i 16 år. Først ansatt i SixSides, og deretter som dagligleder av design firmaet Motorfinger. Hun framhever det å håndtere kompleksiteten ved utstillingsprosjekter, og å skape trygghet og motivasjon som sine hovedoppgaver som prosjektleder. Tor Jessen er utdannet industridesigner fra Arkitekthøyskolen i Oslo, og jobbet 7 år som utstillingsdesigner i SixSides før han startet opp Playcreate.

Utstillingskonsepter som frister til gjenvisitt

Museer og utstillinger har endret seg mye de siste 20 årene. Mye på grunn av ny teknologi, men også i forhold til forståelsen av hva et museum er og formålet med utstillinger. Jeg spurte derfor hva Marianne Strøm og Tor Jessen mente var museenes største utfordringer akkurat nå.

TJ: Noe av problemet med norske museer er høy billettpris, og at utstillinger står uendret veldig lenge. Dette gjør at det ikke er så mange som vender tilbake til museene flere ganger. Å få folk til å komme tilbake flere ganger er en av museets store utfordringer.

MS: Vi jobber blant annet med hvordan den besøkende kan få noe med seg hjem etter besøket. Og hvordan den besøkende kan avdekke ny informasjon ved nye besøk.

Jessen og Strøm kommer med flere eksempler på hvordan dette kan gjøres. Et er fra Darwin-senteret på Naturhistorisk museum i London. Der kan gjestene scanne strekkoder på de emnene de er interessert i å lese mer om. Når de kommer hjem kan de logge inn på en nettside hvor de finner informasjon om emnene de har plukket ut, og kan fordype seg i det i ro og mak i en god stol. I øyeblikket jobber Strøm og Jessen med en utstillingsdel på Norvegen historiesenter på Karmøy. Historiesenteret ønsker et rom hvor man kan få informasjon om de utgravingene som foregår i området til en hver tid. Et rom der nåtiden får plass, i motsetning til den faste utstillingen som forteller stedets historie over 3500 år.

MS: På denne måten vil det alltid være noe nytt å oppleve i denne delen av museet.

Formidling før teknologi

De nye teknologiske mulighetene museene har i dag gjør valgmulighetene enorme for utvikling av utstillinger. Strøm og Jessen legger vekt på faren for å bli så blendet av teknologien at man glemmer hovedfokuset – formidlingen.

TJ: Det er formidlingen som er viktig, og vi skal bygge opp om den.

MS: Teknologien er ikke så spennende i seg selv lenger. Den er ikke ny lenger, og vi vil jo ikke se det samme på museet som vi har på kontoret. Man må bli overrasket over noe som er annerledes, og teknologien bør helst være usynlig.

En av utfordringene når man skal velge hvilke teknologiske løsninger man skal bruke er at løsningene må tåle stor slitasje. En projektor som kjører åtte timer hver dag kan bli en dyr affære når pærene må skiftes, og hva er vel ikke mer irriterende på et museumsbesøk enn når teknikken ikke virker? Jessen forteller om en audioguideløsning han en gang brukte hvor sensorene som skulle starte de ulike lydklippene, små svarte sensorer på veggen, ble ødelagte etter kort tid. De var for sårbare for den konstante bruken i utstillingen. I dag kan tilsvarende løsninger integreres i lett tilgjengelig og rimelig teknologisk utstyr som f.eks. SMART telefoner.

Utstillinger med spesifikke grep

Tor Jessen ble hyret inn av Naturhistorisk museum i Oslo for å lage utstillingen om apejenta Ida som jeg har skrevet om tidligere. Etter å ha jobbet med utstillinger som en ekstern samarbeidsparter for museer syntes han det var spennende å bli kjent med museet fra innsiden. Han gikk med glede på oppdagelsesferd i museets loft og kjeller, og skulle gjerne vist museets ”bakside” fram til publikum.

Ida-utstillingen er rettet spesifikt mot jenter i seksårsalderen, noe Jessen synes var en tøff beslutning av naturhistorisk museum å ta.

TJ: Museene vil tjene på å tørre å ta et spesifikt grep. Det er derfor Teknisk museum er så populært. Det er avdelingen i kjelleren der man kan leke og prøve ut ting som trekker folk. I Ida-utstillingen la vi elementene ned i barnehøyde, så barn kunne kikke ned på dem, og ta klatre på ting.

Ida-utstillingen er bygget på en barnebok av Jørn Hurum, paleontologen som kjøpte Ida-fossilet. Illustrasjonene fra boka har blitt printet ut på store bannere og skaper et helhetlig visuelt uttrykk. Den rosa gjennomgangsfargen er lagt til utstillingen for å vinkle den inn mot jenter. Jørn Hurums brennende engasjement for formidling, og særlig formidling for barn, har blitt videreført i utstillingen. Jessen forteller at han kun har hørt positive reaksjoner på utstillingen, og mener Dr. Proktor-utstillingen har banet vei for utradisjonelle utstillinger. Dr. Proktor-utstillingen er den mest besøkte utstillingen Naturhistorisk museum har hatt, etter utstillingen om homofili blant dyr, som var en annen kontroversiell utstilling, sier Jessen.

Kunnskap og formidling

Strøm og Jessen gir inntrykk av at det kan være stor avstand mellom det faglige museumsmiljøet og designere, men at forskjellene både kan virke positivt og negativt.

TJ: Noen ganger ruger museene for mye på sine gamle gjenstander, uten å se saken fra publikums side. Det kan føre til at selv om vi blir bedt om å gjøre en jobb, så må vi kjempe for å gjennomføre den.

MS: Samtidig er det inspirerende å jobbe med folk som har så utrolig mye kunnskap om fagfeltet sitt. Når man jobber med utstillinger lærer man noe nytt hele tiden.

TJ: Da jeg gjorde det første utstillingsoppdraget, etter å ha jobbet som industridesigner, fikk jeg utdelt kasser med kompendier, og ble nesten rusa på kunnskap. Jobber man med historikere kan man ikke slurve, for de oppdager det med en gang. Jeg får energi fra fagfolkene, og det er den energien man må bruke.