For en uke siden debuterte jeg som blogger på Nobel Fredsenters blogg Fredsprisvinnerutstillingen 2011. Innlegget kan du lese her.
Mens bloggstafetten pågikk var jeg nemlig på jobbintervju på Fredssenteret. Jeg ble tilbudt en stilling som prosjektmedarbeider i fem uker som jeg med stor glede takket ja til. I første halvdel av desember er det Fredsprisvinnerutstillingen som gjelder, og om det ikke blir for travelt opp mot åpning regner jeg med å skrive flere innlegg på utstillingsbloggen.
mandag 28. november 2011
fredag 18. november 2011
Skal vi fortsette samtalen?
Så var bloggstafetten og kulturrådets årskonferanse overstått. Takket være kulturrådets positive respons på prosjektet gikk stafetten over all forventning og resultert i 17 gode og interessante innlegg fra en rekke forskjellige aktører fra museum, arkiv og kunstbransjen. Tusen takk alle sammen!
Jeg har fått signaler fra flere om at det kan være ønskelig både å arrangere en ny bloggstafett på et senere tidspunkt og å fortsette denne stafetten i etterkant av konferansen. Jeg er enig i at det er synd å stoppe de diskusjonene som er startet, nå som vi har fått enda mer påfyll av tanker og ideer etter konferansen.
Å fortsette bloggstafetten med samme intensitet som den hadde tror jeg derimot ikke vil fungere. Det vil være behov for mer tid i mellom innleggene, et slikt tempo som vi har hatt fungerer best når man har et klart mål. Jeg vil derfor spørre dere som har vært med, og dere som ikke fikk vært med i denne runden men som kan tenke dere å være med på en fortsettelse, om hva dere mener. Jeg har noen forslag:
a) Fortsette bloggstafetten i samme spor ut 2011, men med f.eks to innlegg i uka.
b) Alle gjør en innsats for å legge ut egne innlegg om samme tema, kommentere andres innlegg, og linke til interessante innlegg om temaet slik at vi fortsetter en felles debatt, men uten at det styres av noen. Jeg vil fremdeles åpne for at om man ikke har egen blogg kan man legge ut på min som gjesteblogger.
c) [din idé her]
Bloggstafetten var et stunt for å sjekke om det er noe liv i museumsbransjen på nettet. Nå vil jeg gjerne oppfordre til et nytt stunt for å sjekke om den aktiviteten bloggstafetten har fått fram kan leve videre på egenhånd (forslag b).
Hva tenker dere?
For de som ikke var på konferansen, eller fulgte med på streamingen av den, så tror jeg kulturrådet vil legge ut opptak fra konferansen etter hvert.
Jeg har fått signaler fra flere om at det kan være ønskelig både å arrangere en ny bloggstafett på et senere tidspunkt og å fortsette denne stafetten i etterkant av konferansen. Jeg er enig i at det er synd å stoppe de diskusjonene som er startet, nå som vi har fått enda mer påfyll av tanker og ideer etter konferansen.
Å fortsette bloggstafetten med samme intensitet som den hadde tror jeg derimot ikke vil fungere. Det vil være behov for mer tid i mellom innleggene, et slikt tempo som vi har hatt fungerer best når man har et klart mål. Jeg vil derfor spørre dere som har vært med, og dere som ikke fikk vært med i denne runden men som kan tenke dere å være med på en fortsettelse, om hva dere mener. Jeg har noen forslag:
a) Fortsette bloggstafetten i samme spor ut 2011, men med f.eks to innlegg i uka.
b) Alle gjør en innsats for å legge ut egne innlegg om samme tema, kommentere andres innlegg, og linke til interessante innlegg om temaet slik at vi fortsetter en felles debatt, men uten at det styres av noen. Jeg vil fremdeles åpne for at om man ikke har egen blogg kan man legge ut på min som gjesteblogger.
c) [din idé her]
Bloggstafetten var et stunt for å sjekke om det er noe liv i museumsbransjen på nettet. Nå vil jeg gjerne oppfordre til et nytt stunt for å sjekke om den aktiviteten bloggstafetten har fått fram kan leve videre på egenhånd (forslag b).
Hva tenker dere?
For de som ikke var på konferansen, eller fulgte med på streamingen av den, så tror jeg kulturrådet vil legge ut opptak fra konferansen etter hvert.
tirsdag 15. november 2011
Bloggstafett: Museum, kunst og arkiv - "alt vi trenger er en app!"
Bloggstafettens siste innlegg, Museum, kunst og arkiv – “alt vi trenger er en app!”, er skrevet av Marit Kjeksrud Amundsen. Innlegget er en oppsummering av bloggstafetten og du finner det på bloggen mKamu - ikke la teknologien stoppe din eller museets ytringsfrihet.
Innlegget er en del av en bloggstafett i anledning Kulturrådets årskonferanse Fortiden for tiden –møter mellom museer, arkiv og kunst. Oversikt over alle deltakere og publiserte innlegg finner du i innlegget Stafett - lagoppsettet på http://museumsandmedia.blogspot.com
Innlegget er en del av en bloggstafett i anledning Kulturrådets årskonferanse Fortiden for tiden –møter mellom museer, arkiv og kunst. Oversikt over alle deltakere og publiserte innlegg finner du i innlegget Stafett - lagoppsettet på http://museumsandmedia.
mandag 14. november 2011
Bloggstafett: Midt i kulturen
Dagens innlegg med tittelen "Midt i kulturen" er skrevet av Liv Kreken Kvalnes, styreleder i Norsk visearkiv. Innlegget finner du på Norsk visearkivs blogg Visearkivaren, og det er innlegg nr. 16 i stafetten.
Innlegget er en del av en bloggstafett i anledning Kulturrådets årskonferanse Fortiden for tiden –møter mellom museer, arkiv og kunst. Oversikt over alle deltakere og publiserte innlegg finner du i innlegget Stafett - lagoppsettet på http://museumsandmedia.blogspot.com
Innlegget er en del av en bloggstafett i anledning Kulturrådets årskonferanse Fortiden for tiden –møter mellom museer, arkiv og kunst. Oversikt over alle deltakere og publiserte innlegg finner du i innlegget Stafett - lagoppsettet på http://museumsandmedia.
søndag 13. november 2011
Bloggstafett: Industridesign - på grensen mellom arkiv, kunst- og kulturhistorie
Dagens innlegg med tittelen "Industridesign - på grensen mellom arkiv, kunst- og kulturhistorie" er skrevet av Hanne S. Ø Butvillo ved Berger museum. Innlegget finner du på Berger museums blogg, og det er innlegg nr. 15 i stafetten.
Innlegget er en del av en bloggstafett i anledning Kulturrådets årskonferanse Fortiden for tiden –møter mellom museer, arkiv og kunst. Oversikt over alle deltakere og publiserte innlegg finner du i innlegget Stafett - lagoppsettet på http://museumsandmedia.blogspot.com
Innlegget er en del av en bloggstafett i anledning Kulturrådets årskonferanse Fortiden for tiden –møter mellom museer, arkiv og kunst. Oversikt over alle deltakere og publiserte innlegg finner du i innlegget Stafett - lagoppsettet på http://museumsandmedia.
lørdag 12. november 2011
Bloggstafett: Pinner på rekker mellom glitrende stein
Dagens innlegg med tittelen "Pinner på rekke mellom glitrende stein" er skrevet av Olaug Irene Røsvik Andreassen, Smithsonian Museum Practice Fellow 2011. Innlegget finner du på hennes blogg (More) Useful Collections, og det er innlegg nr. 14 i stafetten.
Innlegget er en del av en bloggstafett i anledning Kulturrådets årskonferanse Fortiden for tiden –møter mellom museer, arkiv og kunst. Oversikt over alle deltakere og publiserte innlegg finner du i innlegget Stafett - lagoppsettet på http://museumsandmedia.blogspot.com
Innlegget er en del av en bloggstafett i anledning Kulturrådets årskonferanse Fortiden for tiden –møter mellom museer, arkiv og kunst. Oversikt over alle deltakere og publiserte innlegg finner du i innlegget Stafett - lagoppsettet på http://museumsandmedia.
fredag 11. november 2011
Bloggstafett: Kunstnerisk bruk av arkivmateriale
Av: Hanne Cecilie Gulstad, Kandidatstuderende på Moderne Kultur og Kulturformidling ved Københavns Universitet
Først må jeg takke Hege Huseby for å ha invitert meg til denne bloggstaffeten, noe jeg synes er et godt initiativ i forkant av Kulturrådets årskonferanse Fortiden for tiden – møter mellom museer, arkiv og kunst, som avholdes 16. og 17. november, Maihaugen i Lillehammer.
For tiden skriver jeg på mitt speciale ved Københavns Universitet hvor jeg tar for meg kunstner-kurator rollen og ved denne bloggstafetten er det et tema som tiltalte meg spesielt og som jeg vil ta opp tråden fra, nemlig: Hva betyr det når en kunstner bruker et arkivmateriale for å lage kunst?
Som research for mitt speciale var jeg på det siste opplegget av forskningsseminaret ”Performing the Curatorial: Ett forskningsprojekt kring «det curatoriska» i och bortom konsten” avholdt ved Kunsthøyskolen Valand i Gøteborg, høsten 2010 til våren 2011. Maria Lind sto bak denne seminarrekken hvor hun inviterte en rekke internasjonale kuratorer til å prate om emnet.Det seminartet som jeg var på het Historia, immaterialitet och förmedling: Hur kan vi utöva «det curatoriska» i dag? Her var det mange spennende forslag som ble lagt frem, men det er ett eksempel som har brent seg fast i meg, nemlig Clémentine Deliss’ bruk av kunstnere til å formidle samlingen ved Weltkulturen Museum, som hun for ca. ett år siden ble direktør for i Frankfurt.Museet huser en enorm samling, så mye som 67.000 objekter, 120.000 fotografiske bilder, og et bibliotek med over 50.000 bøker og magasiner. For å håndtere dette enorme materiale og for å skape en kontinuerlig fornyelse i fremvisningen av samlingen opprettet Deliss et forskningslaboratorium kalt Labor, som kan bli sett på som å være i grenseland mellom det å være kunstpraksis og antropologi.
Kort fortalt holder Labor til i en tilhørende 1800-talls villa ved museet hvor det tar i bruk alle tre etasjer. I kjelleren finner man noe av samlingen lagret, i første etasje er hovedlaboratoriet samt et forelesnings rom, og i den siste etasjen finner man en rekke studioer som skal leies ut til besøkende kunstnere, forskere og akademikere.
I spørsmålet om kunstens møte med arkiv og museum, og jeg synes Deliss har skapt et fantastisk møte ved sin institusjon. Objektene i hennes samling viser et bredt bilde på verdenskultur, og de er som de fleste objekter i samlinger og arkiver tatt ut fra sin ordinære funksjon og forventede kretsløp.De er som puttet på syltetøyglass der de står lagret når de ikke er fremvist. Deliss uttrykte en frustrasjon over at institusjonen ikke var stor nokk til å vise mer av samlingen samtidig, men hun sa også at hun hadde funnet en måte å utnytte dette på. Gjennom å la kunstnere re-mediere objektene får de et nytt liv, de blir lest på en ny måte, av noen andre enn forskere og kuratorer ansatt ved museet. De re-medierte objektene blir vist frem i laboratoriet for offentligheten, samtidig skaper også kunstnerne selv et eller flere verk som på sin måte kommuniserer med deres utvalg. Objektene i samlingen blir sett på som uleste tekster i Barthes forstand, og som Deliss selv sier i et intervju for MetropolisM, hvor hun siterer Pontus Hulten, er objektene i samlingen sett på som energikilder for henne, men også som kapital, og som hun sier ”we can do a lot more with them than has been done lately”.
Det jeg tror på, er at det ligger en enorm mulighet for å berike kulturarven ved å la den bli ”mikset”med samtidens kultur. På en særegen måte blir den mer aktuell og kanskje mer lesbar for et større publikum. Charlotte S H Jensen skrev 7. November innlegget som het ”Kan kunstens udtryksformer bringe os tættere på historien?”, hvor hun så på eksempler hvor fortid og nåtid var blandet, som i blant annet Shimon Atties projeksjonsprosjekt ”Shimon Attie: The writing on the wall”. Her kommer jødiske foretninger og miljøer til live igjen over bilder av samtidens Berlin.
Personlig vil Charlotte legge vekt på at disse former blander fortid til en ny og annerledes helhet, og at denne kan noe annet enn den tradisjonelle, forklarende museumstekst. Hun refererer avslutningsvis til en annen tidligere skribent i staffeten, Benjamin Asmussen, som var inne på at en kunstnerisk tilgangsvinkel til kulturhistorie kan ende med å estetisere gjenstander i et så stort omfang at ingen forstår eller fornemmer deres bruk og opprinnelige kontekst. Denne kritikken er ganske relevant! Når man lager en versjon av noe, enten det er en bok, en sang eller et bilde, er man avhengig av å ha noen elementer av originalen i den nye versjonen som gjør den gjenkjennbart for det tidligere publikum. Ellers vil ingen oppfatte at det er en versjon som sådan, og det vil bare være et nytt verk. Min gode venninne (Anna B., aka Master of Reggae) som har skrevet om Jamaicansk musikk og versjonering av originalen, kom med et viktig poeng under gårsdagens samtale: Hva om kunsten hadde vært litt mer fri på samme måte som musikk, hvor det hele tiden re-medieres og re-mixes lyder og tekster. Man blander også sammen forskjellige sjangere, operasangere synger rock, Justin Bieber synger i samme sang som Eminem. Noen ganger får man gode resultater som dette, når ikke lenger Beyonce synger Crazy in Love, men han her.
Det siste spørsmålet Charlotte S H Jensen stilte var dette: Kan man demokratisere kontekstualiseringen af museumsgenstande og arkivmaterialer gennem brug af “kunstneriske” metoder i formidlingen? Det tror jeg så absolutt er mulig, men man skal selvfølgelig finne gode blandinger og passe på at man ikke overkjører originalens gjenkjennbare elementer, for så kan man sitte der med et samtidskunstverk, ikke et forhistorisk objekt.
For tiden skriver jeg på mitt speciale ved Københavns Universitet hvor jeg tar for meg kunstner-kurator rollen og ved denne bloggstafetten er det et tema som tiltalte meg spesielt og som jeg vil ta opp tråden fra, nemlig: Hva betyr det når en kunstner bruker et arkivmateriale for å lage kunst?
Som research for mitt speciale var jeg på det siste opplegget av forskningsseminaret ”Performing the Curatorial: Ett forskningsprojekt kring «det curatoriska» i och bortom konsten” avholdt ved Kunsthøyskolen Valand i Gøteborg, høsten 2010 til våren 2011. Maria Lind sto bak denne seminarrekken hvor hun inviterte en rekke internasjonale kuratorer til å prate om emnet.Det seminartet som jeg var på het Historia, immaterialitet och förmedling: Hur kan vi utöva «det curatoriska» i dag? Her var det mange spennende forslag som ble lagt frem, men det er ett eksempel som har brent seg fast i meg, nemlig Clémentine Deliss’ bruk av kunstnere til å formidle samlingen ved Weltkulturen Museum, som hun for ca. ett år siden ble direktør for i Frankfurt.Museet huser en enorm samling, så mye som 67.000 objekter, 120.000 fotografiske bilder, og et bibliotek med over 50.000 bøker og magasiner. For å håndtere dette enorme materiale og for å skape en kontinuerlig fornyelse i fremvisningen av samlingen opprettet Deliss et forskningslaboratorium kalt Labor, som kan bli sett på som å være i grenseland mellom det å være kunstpraksis og antropologi.
Kort fortalt holder Labor til i en tilhørende 1800-talls villa ved museet hvor det tar i bruk alle tre etasjer. I kjelleren finner man noe av samlingen lagret, i første etasje er hovedlaboratoriet samt et forelesnings rom, og i den siste etasjen finner man en rekke studioer som skal leies ut til besøkende kunstnere, forskere og akademikere.
I spørsmålet om kunstens møte med arkiv og museum, og jeg synes Deliss har skapt et fantastisk møte ved sin institusjon. Objektene i hennes samling viser et bredt bilde på verdenskultur, og de er som de fleste objekter i samlinger og arkiver tatt ut fra sin ordinære funksjon og forventede kretsløp.De er som puttet på syltetøyglass der de står lagret når de ikke er fremvist. Deliss uttrykte en frustrasjon over at institusjonen ikke var stor nokk til å vise mer av samlingen samtidig, men hun sa også at hun hadde funnet en måte å utnytte dette på. Gjennom å la kunstnere re-mediere objektene får de et nytt liv, de blir lest på en ny måte, av noen andre enn forskere og kuratorer ansatt ved museet. De re-medierte objektene blir vist frem i laboratoriet for offentligheten, samtidig skaper også kunstnerne selv et eller flere verk som på sin måte kommuniserer med deres utvalg. Objektene i samlingen blir sett på som uleste tekster i Barthes forstand, og som Deliss selv sier i et intervju for MetropolisM, hvor hun siterer Pontus Hulten, er objektene i samlingen sett på som energikilder for henne, men også som kapital, og som hun sier ”we can do a lot more with them than has been done lately”.
Det jeg tror på, er at det ligger en enorm mulighet for å berike kulturarven ved å la den bli ”mikset”med samtidens kultur. På en særegen måte blir den mer aktuell og kanskje mer lesbar for et større publikum. Charlotte S H Jensen skrev 7. November innlegget som het ”Kan kunstens udtryksformer bringe os tættere på historien?”, hvor hun så på eksempler hvor fortid og nåtid var blandet, som i blant annet Shimon Atties projeksjonsprosjekt ”Shimon Attie: The writing on the wall”. Her kommer jødiske foretninger og miljøer til live igjen over bilder av samtidens Berlin.
Personlig vil Charlotte legge vekt på at disse former blander fortid til en ny og annerledes helhet, og at denne kan noe annet enn den tradisjonelle, forklarende museumstekst. Hun refererer avslutningsvis til en annen tidligere skribent i staffeten, Benjamin Asmussen, som var inne på at en kunstnerisk tilgangsvinkel til kulturhistorie kan ende med å estetisere gjenstander i et så stort omfang at ingen forstår eller fornemmer deres bruk og opprinnelige kontekst. Denne kritikken er ganske relevant! Når man lager en versjon av noe, enten det er en bok, en sang eller et bilde, er man avhengig av å ha noen elementer av originalen i den nye versjonen som gjør den gjenkjennbart for det tidligere publikum. Ellers vil ingen oppfatte at det er en versjon som sådan, og det vil bare være et nytt verk. Min gode venninne (Anna B., aka Master of Reggae) som har skrevet om Jamaicansk musikk og versjonering av originalen, kom med et viktig poeng under gårsdagens samtale: Hva om kunsten hadde vært litt mer fri på samme måte som musikk, hvor det hele tiden re-medieres og re-mixes lyder og tekster. Man blander også sammen forskjellige sjangere, operasangere synger rock, Justin Bieber synger i samme sang som Eminem. Noen ganger får man gode resultater som dette, når ikke lenger Beyonce synger Crazy in Love, men han her.
Det siste spørsmålet Charlotte S H Jensen stilte var dette: Kan man demokratisere kontekstualiseringen af museumsgenstande og arkivmaterialer gennem brug af “kunstneriske” metoder i formidlingen? Det tror jeg så absolutt er mulig, men man skal selvfølgelig finne gode blandinger og passe på at man ikke overkjører originalens gjenkjennbare elementer, for så kan man sitte der med et samtidskunstverk, ikke et forhistorisk objekt.
Tekster:
Intervju av Clémentine Deliss for MetropolismM, nr. 4 2010.
Dette innlegget er en del av en bloggstafett i anledning Kulturrådets årskonferanse Fortiden for tiden –møter mellom museer, arkiv og kunst. Oversikt over alle deltakere og publiserte innlegg finner du i innlegget Stafett - lagoppsettet på http://museumsandmedia.
Abonner på:
Innlegg (Atom)