Men det er her jeg har blitt skuffa. Jeg vil ikke kalle det jeg har sett nettutstillinger. Hvorfor heter det ikke nettmagasin? Eller nettutstillingskatalog? Nettveggavis? Eller nettartikler? Hva er det som gjør nettutstillinger til nettutstillinger? Er det egentlig noe annet enn en hjemmeside med ett bestemt tema, som er knyttet til et museum? Mange nettutstillinger tar utstillingen som medium tilbake mange tiår, synes jeg. Det er små bilder og lange utstillingstekster. Og ikke så mye mer.
Det jeg lurer på, og som jeg håper noen har lyst til å være med å diskutere, er: er det mulig å utvikle nettutstillingen til en særegen spennende sjanger? Hva skal til for at noe er en nettutstilling, og ikke noe annet? Det er sjelden man lurer på om en utstilling er en utstilling eller ikke. Eller er det egentlig umulig å lage nettutstillinger, fordi det mest definerende trekket ved en utstilling er det fysiske rommet som de besøkende beveger seg gjennom? Er googleart en nettutstilling? Er jeg kun forutinntatt på bakgrunn av dårlige eksempler?
Hva tenker du?
Noen tips om gode nettutstillinger?
Jeg tror du setter fingeren på det når du sier at det er "umulig å lage nettutstillinger, fordi det mest definerende trekket ved en utstilling er det fysiske rommet som de besøkende beveger seg gjennom".
SvarSlettMan kan jo se for seg en slags 3D-utstilling på en nettside der man kan gå gjennom og se virtuelt på et utvalg av gjenstander, med mulighet til å zoome inn og få ekstra info om dem.
Det som er problemet er kanskje at museet må få øynene opp for sånne alternative måter å presentere og markedsføre seg på. At de er villige å bruke penger på det og ansette folk med riktig kunnskap.
Men det er som du sier mer nettartikler enn nettutstillinger man finner. Da er GoogleArt og 360-graders panoramabilder vel det nærmeste man kommer.
Det er et interessant tema, spesielt med tanke på kontakt med gjenstander (også de det ikke er plass til i utstillingene) på en ny måte som kanskje lar deg komme nærmere på dem!
Her er et godt tips, som jeg fikk fra Fredssenteret på twitter, på en 3D utstilling slik som du beskriver. Synes navigeringa er bedre enn på google art. Dessuten er det musikk.
SvarSletthttp://photo.photojpl.com/tour/exposition-imagine/exposition-imagine-montreal.html
Utstillinger kan jo defineres slik: miljøer som kommuniserer. Derfor blir begrepet nettutstilling nesten litt selvmotsigende, som du påpeker.
SvarSlettDet meste av det som kaller seg nettutstillinger faller under begrepet digital formidling. Det finnes et klart behov for at norske museer blir mer bevisste på ulike sjangre og begreper, vi trenger klarere definisjoner. Jeg opplever selv hele tiden at alt som "er digitalt" eller "har med nett å gjøre" blir kalt digital formidling. Men det er stor forskjell på digitalisering, tilgjengeliggjøring og digital formidling.
Etter min mening bør museene først og fremst bruke nettet til det nettet egner seg til: mengder av lenket informasjon. Museene har en jobb å gjøre på å tilgjengeliggjøre kulturarven og kunsthistorien for publikum, og gjøre det til felles eiendom, så og si. Sånn sett er det viktigere at museene er flinke på Flickr, Youtube og Wikipedia enn at de prøver å etterligne en slags utstillingsopplevelse på nett.
Det er også viktig å huske at museene har plikt til universell utforming av formidlingen sin. Dermed er det nok klokere å satse på html-baserte ting enn å prøve seg på virtuelle utstillinger med 3D-navigasjon. Foreløpig.
Jeg støtter digital formidling som et bedre begrep på mye av det som presenteres som nettutstillinger. Men hvordan vil du definere digital formidling? Og hva slags rolle spiller internett i den sammenhengen?
SvarSlettJeg er både enig og uenig med deg i at museene bør bruke nettet til det det egner seg mest til, og ikke etterligne en utstillingsopplevelse på nettet. For på den ene siden så mener jeg at det ikke går an å gjengi den romlige utstillingsopplevelsen. Men hvis man skal ha noe som heter nettutstillinger, så synes jeg man skal prøve å skape noe av den stemningen som finnes på et museum, og den unike opplevelen. Hvis man ikke velger å gjøre det, så kan man kalle formidlingen noe annet. Men, jeg vet ikke hva den unike opplevelsen av en nettutstilling kan være, ettersom det ikke er det romlige. Universell utforming har jeg glemt å tenke på, det er selvfølgelig veldig viktig. Men det er vel ikke opplagt at noe skal være kjedelig, selv om utformingen er universell.
Jeg tror dessuten det er viktig i en diskusjon om nettutstillinger å være klar på om man tenker på utstillinger som en samling objekter, eller om man tenker utstilling som en fortelling og opplevelse. Jeg heller nok som regel til det siste, men synes begge deler har kvaliteter, så lenge man gjør det tydelig hva man gjør, og hvorfor man gjør det.
Digital formidling i museumssammenheng har vel aldri blitt helt klar definert. Men vi kan jo gjøre et forsøk sammen? Følgende bør være med, off the top of my head:
SvarSlett- benytter digitale medier (skjermer, video, nett, mobil)
- ikke bare tilgjengeliggjøring, metadata eller oppramsing av fakta - men tilrettelagt informasjon satt inn i en formidlingskontekst.
- er i essensen uavhengig av tid og sted (du må ikke rekke to-omvisninga, du kan selv stoppe og starte når du vil, og du må ikke være fysisk tilstede på museet for å oppleve formidlingen)
- er interaktivt og brukerstyrt
- er universelt utformet - utelukker ikke brukere med syns- eller hørselshemminger, eller bevegelseshemmede for den saks skyld.
Nettet egner seg godt til alle disse punktene, og det egner seg til å gi brukeren full kontroll over opplevelsen.
Men foreløpig har jeg til gode å oppleve at noen lykkes med å gjenskape den fysiske opplevelsen av å vandre i en utstilling.
Hva er en nettutstilling?
SvarSlettEtter den flotte problematiseringen av hva en nettutstilling er, måtte vi spørre oss selv. Dette er et av de siste års moteord innenfor museum, tett knyttet mot digital formidling. Stortingsmelding 49 “Framtidas museum” viser direkte til ordet nettutstilling ved to tilfeller: “…i 2008 hadde museene totalt 129 nettutstillinger” (s. 107) og “De fleste museer tilbyr i dag nettutstillinger, og noen museer har også utviklet ulike digitale læringsressurser”(s. 156).
De nevnte 129 nettutstillingene kan nok i de fleste tilfeller kalles for tilgjengeliggjøring eller digitalisering av samlinger, og en videreføring av Digitaltmuseum.no. Ved Oslo Museum er vi svært stolte av vår fotosamling som ligger tilgjengelig på Oslobilder.no. Nesten 70 000 bilder ligger enkelt tilgjengelig for våre brukere. Men er Oslobilder.no en nettutstilling? Vi tror ikke det.
Hva er en utstilling? Det forsøker flere lærebøker å svare på, og det er flere tradisjoner, både innenfor kunst- og kulturformidling. Alt kan være en utstilling! For å bli kalt en nettutstilling bør noen kriterier være oppfylt som at det må være materiale som er satt sammen i forhold til et overordnet tema eller en problemstilling. Materialet bør settes inn i en form for kontekst – for eksempel i form av en forklarende eller beskrivende tekst. Denne tematiseringen og kontekstualiseringen er viktig, og skiller museumsutstillingen fra en samlingspresentasjon. Og da utelukkes også en del mer eller mindre tilfeldig sammensatte bildegallerier på for eksempel Flickr eller Facebook.
Med ny teknologi har vi mulighet til å utfordre bruken av eksisterende materiale. Tekst og bilder er ofte basis i utstillingen, men dersom dette kombineres med lenker til videre informasjon, video, digitale historiefortellinger, bilder og 3D-grafikk kan dybden i utstillingen være uendelig. Kunnskapen stopper aldri på nett, og nettutstillingen kan bidra til flere veier videre ned i informasjonsbrønnen.
Det er muligheten til å få til en dialog med brukerne som gjør at nettutstillingen kan bevege seg fremover i tid og ikke bakover. Mulighet for brukerne til å kommentere eller å lage egne grener av utstillingen, med egne bilder, tekster og videoer gjør at utstillingen kan ha en kuratert opplevelse i sentrum, men med flere elementer av brukerstyrte opplevelser rundt det aktuelle temaet. Dette kan i mange tilfeller løfte opplevelsen videre fra den forhåndsvalgte vinklingen. Dette er en del av uttrykket “Web 3.0”, hvor brukerne setter sammen informasjon fra flere steder og bruker informasjonen på flere plattformer.
Ressurser er nok en av årsakene til at nettutstillinger ikke får spesielt stor plass i norske museer, både fordi det er kostbart å utvikle nye digitale konsepter, men også fordi de menneskelige ressursene har sin kunnskap rundt tradisjonell museumsformidling. Mange museer har små budsjetter, og innleid kunnskap oppfattes som ekstra kostbart i trange tider. I flere norske museer står det basisutstillinger som er 20-40 år gamle, som vil bli satset på inn mot grunnlovsjubileet i 2014, og dette vil nok bli prioritert foran nettutstillinger.
De fysiske utstillingene og de menneskelige ressursene vil nok bli prioritert i flere år fremover. Det er de fantastiske opplevelsene mellom formidlere og brukere av museet som er museets fortrinn og som må videreføres på nett. På den måten vil museene aldri oppfattes som utdaterte fordi vi har formidlere som forteller, forklarer, problematiserer, utfordrer og diskuterer med de besøkende. Vi tror at det er denne dialogen vi må sette mål av oss å skape på nett. Da er teknologi et viktig hjelpemiddel, men ikke målet i seg selv.
Lars Emil Hansen, formidlingsleder by- og teaterhistorie
Oskar Seljeskog, nettredaktør
Oslo Museum