Bloggstafett: Kan formidlingen stille seg i veien for objektet?

Av: Gunhild Varvin, kommunikasjonsansvarlig Henie Onstad Kunstsenter

Dette innlegget er en del av en bloggstafett i anledning Kulturrådets årskonferanse Fortiden for tiden –møter mellom museer, arkiv og kunst. Oversikt over alle deltakere og publiserte innlegg finner du i innlegget Stafett - lagoppsettet på http://museumsandmedia.blogspot.com.

Forrige innlegg, “Om estetisering och innovation i förmedling av kulturarvet" er skrevet av Kajsa Hartig, digital navigatør ved Nordiska Museet, neste innlegg vil bli skrevet av Benjamin Asmussen, museumsinspektør ved Handels- og søfartsmuseet på Kronborg.

Først vil vi takke Hege Huseby for initiativet til bloggstafetten og muligheten til å delta. Flere interessante spørsmål har blitt tatt opp i de tidligere innleggene. I denne teksten vil jeg først og fremst ta utgangspunkt i Kajsa Hartigs synspunkter samtidig som jeg i likhet med Hege Huseby vil snu om på problemstillingen til Åshild Andrea Brekke og Siri Slettevåg. Som case presenteres Henie Onstad Kunstsenters app for iPad laget i tilknytning til utstillingen Dubuffet som arkitekt, vist på Henie Onstad Kunstsenter våren 2011.

En praktisk teoretisk tilnærming
Svært presist understreker Kajsa Hartig ”användarnas och besökarnas behov av att vara medskapande, att kunna återanvända och remixa.” Tilbakemeldingene fra publikum viser hvor viktig dette er.

I mange år har vi søkt å løse dette gjennom faste barneverksteder og workshops. Her legger vi til rette for at barn og unge kan besøke kunstsenteret og se utstillingene for så gå ned i verkstedet og arbeide videre med relevante teknikker og tema.

Rent praktisk har vi en begrensning på 15 barn om gangen. Etterspørselen er ofte mye høyere. Og selv om vi arrangerer en rekke workshops, klarer vi gjennom denne typen tilbud ikke å nå ut til så mange som vi skulle ønske.

I denne sammenhengen er digitale verktøy interessante i to ulike måter: 1) Som formidlingsverktøy kan de bidra til at vi får utvidet tilbudet i tillegg til at vi slik trolig når ut til flere målgrupper også utenfor kunstsenteret. 2) Som kunstneriske verktøy er de interessante ettersom mange samtidskunstnerne med største selvfølgelighet arbeider med kameraer, datamaskiner og ulik programvare. Her kan vi bidra til å gi publikum en forståelse av at verktøy de bruker til daglig også kan være interessante i forhold til å skape kunst.


iPad
I forhold til utstillingen Dubuffet som arkitekt så vi at iPaden med sitt intuitive grensesnitt kunne være et svært interessant verktøy. Ved å ta utgangspunkt i kunstnerens særpregede cellelignende teknikk, hvor bilder konstrueres ved å sette samme ulike elementer, laget vi et digitalt puslespill. Vi ville at barn skulle få en forståelse av hvordan kunstneren jobbet, ved selv å teste Dubuffets arbeidsmetode gjennom en gratis app. I tekst og bilder knyttet til puslespillet la vi inn mer informasjon om kunstneren og utstillingen.

En overveldende mottagelse
Vi testet appen på barnehagebarn. Først fikk de en introduksjon til utstillingen og kunstneren. Deretter studerte vi skulpturen Beniquet Trompette (brukt som objekt i appen).

Når vi snakket om hvilken teknikk kunstneren Dubuffet hadde brukt, tok vi frem iPadene og oppfordret til at barna selv skulle teste appen.

De fleste av barna hadde aldri tidligere sett en iPad og de yngste var ikke eldre enn 3 år. Til vår store glede så vi at teknologien ikke var et hinder. Det tok ikke lang tid før oppmerksomheten var flyttet fra utstillingen til iPaden. Med stor kyndighet puslet barna skulpturen som de nettopp hadde studert. De samarbeidet og løste oppgavene sammen. Men hvordan påvirket det nye digitale formidlingsverktøyet selve utstillingen? Var det noen av barna som nå var interessert i å se på Dubuffets ekte kunst?

Barna fikk helt klart oppleve utfordringene med å sette sammen Dubuffets mange celler, men interessen for Dubuffets originale arbeider ble dessverre merkbart lavere etter vi introduserte iPaden. Med iPadens store attraksjonsverdi i seg selv har vi i ettertid måtte stille oss spørsmålet om vi gjennom denne formidlingen bidro til å sette selve kunstverket/kunstneren i skyggen.Et annet moment er at flere av barna etter endt pusling ikke klarte å gjøre koblingen mellom det fysiske kunstverket og verket i det digitale puslespillet.

Motstanden i kunsten
Alt i alt har vi hatt svært positive erfaringer med appen. Ikke bare har den blitt brukt på museet, den har også blitt lastet ned av privatpersoner i hele verden. Likevel ser vi at vi ved å introdusere digitale plattformer som har høy attraksjonsverdi i seg selv, må lære oss mer om hvordan de ulike verktøyene påvirker selve utstillingen. Og ettersom vi ikke har gjort målinger på responsen over tid, vet vi ikke sikkert hvordan appen har påvirket barnas totale inntrykk av Dubuffet.

I kunsten ligger det ofte en motstand. Vi ønsker ikke å fjerne denne. I stedet søker vi å skape en interesse for kunsten som forhåpentligvis kan bidra til at flere vil ta seg tid til å oppleve kunsten.

For å få til dette ønsker vi som kunstsenter å tilegne oss mer kunnskap om hvordan vi arbeider med digital formidling av kunst og historiske objekter – uten at vi stiller kunstneren og verket i skyggen.

Med det kaster jeg ballen videre til Benjamin Asmussen - Museumsinspektør, Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg.